Den aleksandrinske krønike
Den aleksandrinske krønike (Chronicum Alexandrinum, eller Chronicon Paschale/Paschal Chronicle, eller Fasti Siculi) er det konvensjonelle navnet på bysantinsk universal verdenskrønike fra 600-tallet e.Kr. Navnet Chronicon Paschale har sin opprinnelse i en kristen kronologi basert på den liturgiske påskesyklusen (engelsk «paschal cycle», fra gresk Πάσχα, «Pascha» = påske). Krønikens greske forfatter kalte den «Utdrag av tidsaldrene fra det første mennesket Adam til tyvende år av regimet til den fremste August Herakleios...»
Folkelig og kirkehistorisk
[rediger | rediger kilde]Ved å være en bysantinsk krønike følger den således kjente kilder. For årene 600 til 627, det vil si de siste årene til keiser Maurikios, regimet til Fokas, og de første sytten årene av regimet til keiser Herakleios, noe som gjør forfatteren til en samtidshistoriker, og hans fortelling er således historisk interessant og betydningsfull.
Som alle bysantinske krøniker og ulikt de mer ærverdige historikere omtaler og forholder forfatteren av Den aleksandrinske krønike seg til populære anekdoter, den fysiske beskrivelsen av det viktigste personligheter som tidvis er omsorgsfulle portretter, usedvanlige hendelser som jordskjelv og kometer, alt sett fra en kirkehistorisk synsvinkel og en kronologisk plan i henhold til Bibelen. Den litterære stilen er preget av dagligdagse og folkelige vendinger som er lite polert, men sirlig pyntet. Sempronius Asellius har pekt på denne bysantinske forskjellen i folkelig vendinger og særegne komposisjon som skiller krøniker (Annales) fra historieverker (Historia).[1]
Den aleksandrinske krønike er en meget stor samling bestående av en kronologisk liste av hendelser som begynner med Adams skapelse. Manuskriptet, Codex Vaticanus græcus 1941 fra 900-tallet, er ødelagt i begynnelsen og stopper brått ved år 627. Den øvrige delen av krøniken består av en introduksjon som inneholder en del refleksjoner om kristen kronologi og kalkuleringen av påskesyklusen. Den såkalt bysantinske eller romerske tidsalder (som fortsatte å være i bruk i den greske kirke fram til dens frigjøring fra tyrkisk undertrykkelse) ble tilpasset for krøniken for første gang som grunnleggelsen av kronologien, i henhold til dette ble datoen for skapelsen satt til 21. mars 5507. I resten av manuskriptet setter forfatteren kun sammen tekster fra tidligere verker.
Forfatteren og kildene
[rediger | rediger kilde]Forfatteren identifiserer seg som en samtidig med keiser Herakleios (610-641) og var sannsynligvis en prest tilknyttet den økumeniske patriark Sergius. Verket ble sannsynligvis skrevet i løpet av de siste ti årene av regimet til Herakleios.
De viktigste kildene som ble benyttet var Sextus Julius Africanus, en kristen reisende og historiker på 200-tallet; den romerske kalender og almanakk som ble kalt Fasti[2]; Eusebius av Cæsareas Krønike og kirkehistorie; Johannes Malalas; Acta Martyrum; avhandlingen Om vekt og mål av Epiphanius av Salamis, biskop av Konstantia (Salamis) på Kypros.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catholic Encyclopedia Chronicon Paschale
- ^ Fasti kan også referere til et langt og muligens uferdig dikt av Ovid om de religiøse festivaler i det romerske år og deres mytologiske grunnlag.
Moderne utgaver
[rediger | rediger kilde]- Dindorf, L. (1832): i Corpus scriptorum hist. byzantinae, med forord og kommentarer
- Migne, Jacques Paul: Patrologia graeca, vol. 92.
- Chronicon Paschale 284–628 AD, oversatt av Michael Whitby & Mary Whitby, Liverpool: Liverpool University Press, 1989. ISBN 0-85323-096-X
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Chronicon Paschale (Catholic Encyclopedia)
- Paschal Chronicle (1911 Encyclopædia Britannica)
- Chronicon Paschale (Olympiads 112-187)
- Dindorfs utgave fra 1832 hos Google Books
- Mignes utgave hos Digital Patrology[død lenke]